Naturlig nok, Maria Amelie-saken ruller videre. Og nye argumenter kommer frem.

Dagens hovedoppslag i den forbindelse er fjorårets sak hvor en kvinne fra filipinene fikk oppholdstillatelse til tross for ulovlig opphold, og nå mener mange at regjeringen bør kunne gjøre samme snuoperasjon i Maria Amelie-saken.

Det er bare det at det er snakk om to ganske forskjellige saker; Laila Navrud ble utvist for ulovlig arbeid etter en misforståelse rundt koder i visumet. Koden gjaldt bare for arbeid som au-pair. I tillegg var hun både gift og hadde barn med en nordmann. Hennes forbrytelse var at hun hadde gjort noe annet enn hva visumet tillot. Lovendringen som bidro til at hun kunne forbli i landet mens hun søkte opphold gikk på muligheten til å søke familiegjenforening fra Norge.

Maria Amalie har aldri hatt oppholdstillatelse, ei heller har det vært noen misforståelse hvor hun har sendt feil søknad. Hun har heller ingen familie å gjenforenes med, foreldrene oppholder seg også ulovlig i landet.

Å sammenligne disse to sakene er som å sammenligne epler og bananer, begge er frukt som vokser på trær, men det er stort sett også det. Maria Amalie og Laila Navrud er begge kvinner med et utvisningsvedtak, utover det er likhetene få.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Problemet er hvordan vi behandler andre asylsøkere. Noe er helt klart galt når Mullah Krekar går rundt som en fri mann mens Maria Amelie fengsles i påvente av snarlig uttransport. De burde begge vært fengslet på Trandum.

Hovedargumentene for at Maria Amelie bør få bli er tiden hun har oppholdt seg i Norge, hennes alder og hennes ressurser. La oss ta en titt på disse i rekkefølge;

Maria Amelie har tilbrakt omlag åtte år i Norge. Før det var hun to år i Finland. Litt kjapp hoderegning tilsier da at hun tilbrakte 15 år i Russland, og totalt 17 år i andre land før hun kom til Norge. Hennes tilknytning til Norge stammer da fra hennes voksne liv, det aller meste av tiden har hun hatt mulighet til å søke asyl selv. Samtidig har hun som myndig hatt en plikt til å forlate landet, denne plikten oppsto et snaut år etter hun kom til landet.
Dersom man skal innvilge Maria Amelie opphold for dette åpner man for at en ulovlig innvandrer som bare klarer å gjemme seg lenge nok skal få innvilget opphold for sin stå-på-vilje og evne til å lure samfunnet. Så vidt jeg vet har Mullah Krekar tilbragt enda lenger tid i Norge, bør ikke da også han få innvilget opphold?

Maria Amelie var ung da hun kom til Norge, men en 16-17 åring er en nokså voksen person. Hadde hun vært 8 hadde saken vært en annen, men hun har også vist tydelig at hun forsto hva hun gjorde og har reflektert over dette. Samtidig har hun ventet med å søke opphold på egen hånd, selv om hun flere ganger har gitt utrykk for fortvilelse over at hun ikke har fått en individuell behandling. Dette er en kynisk tilnærming, hvor hun med vitende og vilje har prøvd å bygge opp sin egen argumentasjon ved å utsette behandlingen. I behandlingen av konkursen i Mjellem/Karlsen prøvde også en av de hovedtiltalte å gjøre dette. Han var stadig sykmeldt når saken var berammet for retten, og når han endelig fant det for godt å stille ble det argumentert med at den lange tiden burde telle i formidlende retning.
Maria Amelie har også opplyst at hun var tilgjengelig for UNE og politiet, men hvorfor har hun ikke da møtt opp på egen hånd slik at saken kunne behandles?

Maria Amelie er en ressursperson. Absolutt. Hun viser stå-på-vilje, og evner til å gjøre det beste ut av en vanskelig hverdag. Dette er den typen mennesker SV, Amnesty og flere andre organisasjoner stadig tar til orde for at må få opphold. Og det er vel lite som i samme grad viderefører arven fra kolonitiden og slavesamfunnet. Det er få andre virkemidler som i samme grad bidrar til å holde utviklingsland nede enn å sørge for at man tapper dem for ressurspersoner. Strengt tatt burde man samtidig sørge for å sende de late blant oss tilbake. Bytt ut Marie Amalie med en trygdemisbruker, og legg på en liten sum i bistandsmidlene for å gjøre opp.
Mennesker som Marie Amalie er nettopp hva land som Russland behøver for å fortsette sin utvikling. Mennesker som ønsker å gjøre noe ut av livet, og som evner å engasjere menneskene rundt seg.

Til sist; jeg er absolutt ikke imot asylsøkere eller innvandrere, men jeg er imot en asylpolitikk hvor medmenneskligheten styres av hvor mange venner man har.  Menneskene som søker asyl er like sammensatt som de som bor her fra før, og vil ha forskjellige mål. Jeg er klart for at asylsøkere som begår kriminelle handlinger bør få avslag på sine søknader, så får man heller vurdere hvorvidt de skal sendes direkte tilbake eller ikke. Dog, uten gyldig opphold bør de heller ikke gå fritt.  Så er det opp til UNE/PU og de øvrige fagetatene å vurdere hvorvidt en asylsøker fyller kravene til opphold eller ei.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Så gårsdagens kamp mellom RBK og VIF, og har sett de fleste søndagskampene, samt noen tippekamper og en del mandagskamper i løpet av sesongen, og nå begynner jeg å bli kraftig lei påstander om dommerhjelp til RBK. Ekstra latterlig blir det jo når man mener at NFF også har en finger med i spillet fordi de ønsker at RBK skal vinne serien…

Men, bare for å holde meg til noe jeg husker greit, seriefinalen RBK-VIF. At man her klarer å mene at Terje Hauge hjalp RBK, og at RBK ikke hadde vunnet uten hjelp tyder på at man enten ikke så kampen eller er fotballmessig totalt inkompetent. “Hjelpen” skal ha bestått i straffespark og utvisningen av Freddy dos Santos. For å ta det siste først, Freddy klarte helt fint å ordne seg rødt kort på egen hånd. Det kan diskuteres om Freddy skulle hatt det første gule, utfra det jeg ser er svaret ja, men det siste gule er det vel ingen tvil om. Så kan man jo mene at dommeren gav Freddy det første gule fordi han satset på at Freddy da ville få et gult til etterpå. I konspirasjonsteorienes ånd et høyt sjansespill, da Freddy har fått tre gule i løpet av sesongen (innkludert de to i går). Skulle Hauge “ordnet” en utvisning kunne han bare tatt en av spillerene som var innvolvert da Prica fikk straffespark, der kunne han støttet seg på at han anså det som en klar målsjanse og gitt et direkte rødt.

At Freddy fikk gult i tumultene er i mine øyne helt greit. Det er mye knuffing fra begge sider når de forsøker å posisjonere seg, og fra de bildene som TV2 viste ser det ut som om Freddy dytter først. Deretter blir det klabb og babb fra begge sider, hvor Annan utmerker seg ved at han ikke kutter ut. Totalt sett en situasjon hvor jeg mener det er korrekt med et kort til hvert lag, VIF/Freddy for å ha startet situasjonen RBK/Annan for å ha holdt det gående. Det andre gule er soleklart, og en spiller med Freddys rutine burde klart å holde igjen da han kjører taklingen på Lustig.

Straffesparket synes jeg heller ikke det er noe å si på. Det er i alle fall ikke en feil, og etter mitt syn ikke noe billigere enn hva hjemmelaget vanligvis får med seg. Resten av kampen handler om et RBK som etterhvert spiller langt bedre enn VIF, og som også viser klart at Eggens filosofi fungerer best i 433.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I kjølvannet av Rooneys utbrudd mot dommeren i Englands treningskamp før VM kom jeg over en debatt på Aftenposten hvor trådstarter mener dommeren var i overkant hårsår. Heldigvis, mener i hvert fall jeg, var det også de som mente dommerens reaksjon var helt på sin plass. Akkurat som jeg synes at et kurs i banneord er noe dommerene absolutt bør ha med seg inn mot VM.

Det viser seg jo også at det er dommere som gir beskjed om at det er nok sutring, og det er jo heller ikke første gang Magne Hoseth får rødt kort for kjeftbruk. Rooney har jo også tatt et par solide biter av det sure eplet, jeg husker fortsatt den kontante reaksjonen da han klappet for sitt gule kort (dansk dommer, husker ikke navnet…).

Det nevnes i debatten at rugbydommere har mikrofoner som fanger opp spillerenes utbrudd, og at en utvisning for kjefting ikke er uvanlig. I tillegg har rugby regler som fastslår at kun kapteinene får diskutere med dommeren. I ishockey er de like strenge på munnbruk, og ikke minst er det rett ut dersom du rører dommeren i “affekt”.

Jeg synes det nå er på tide å ta tak i dette i fotballen også. Da jeg spilte på guttelaget ble det slått ned på generelle utbrudd, og diskutering med dommeren var uaktuelt. Som med så mye annet (se på innkast hos knøtter kontra eliteserie) sklir dette ut med alder og nivå, og på toppnivå i dag ser det tidvis ut til å være fritt frem. Fotball skal være følelser og engasjement, og jeg mener fortsatt man skal kunne kjefte på laget eller seg selv. Dommeren har derimot en jobb som er utakknemlig nok som den er, og ræva betalt i tillegg. Da bør de i det minste kunne kreve respekt for jobben de gjør, og så får man heller ta kritikken etterpå. Forøvrig artig å se Kjetil Rekdal ta et oppgjør med “profesjonelle” spillere som ikke følger opp kravene sine. Godeste Hoseth er så vidt jeg minnes en av de som tidligere har kritisert dommerne på at de ikke holder samme nivå som spillerene, og han mente videre at profesjonelle spillere fortjente skikkelige dommere. Igjen, sammenligner man lønn så har vel dommeren gjort sitt bare han har klart å få med seg fløyta og kortstokken.

Og apropos kortstokken, jeg håper den benyttes flittig i VM for å belønne spillere som kjefter på dommeren, som krangler hver gang han blåser (eller ikke blåser…), og at moren til Rooney møter i garderoben med såpe og skurebørste etter kamp. Færre diskusjoner vil gi kortere stopp, og mer fotball. Så kan man heller la FIFA gjøre sin jobb med å luke ut dommere som ikke når opp. Antagelig vil det heve kvaliteten på dømmingen også. I dag ender ofte en dårlig dømt kamp med at dommerpanelet sympatiserer med dommeren hvis spillerene har oppført seg som småunger som ikke får godteri på mandag…

PS: Jeg er ingen kjempefan av Hoseth, men når han holder kjeft kan han varte opp med et drivende godt spill til tider. Går han sur er det derimot alltid dommerens feil, selv om Hoseth burde vært profesjonell nok til å tenke på seg og heller tilpasse seg dommeren. Så kan man jo bare håpe flere klubber tar Rekdals utsagn på alvor, en passende straff for en unødvendig utvisning hadde jo vært kutt i lønna under suspensjonen. Vanlige folk får ikke lønn hvis de ikke kan stille på jobb…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er jo litt interessant å lese uttalelsene etter siste serierunde. At situasjonen hvor Jarstein lager straffe for RBK mot Viking kanskje kan diskuteres er så sin sak, skjønt etter å ha sett “hele” greia er jeg helt enig med dommeren. Jeg vil faktisk gå så langt som å mene at det fint kunne vært blåst selv om Trond Olsen ikke hadde gått i bakken. Jarstein oppsøker Olsen for å gi ham en dytt etter at situasjonen er over, noe som er helt unødvendig.

Men de uttalelsene jeg syntes var morsomst var de som kom etter Lillestrøm – Odd. Her ble det som kjent dømt to straffespark, hvorav det ene ble tatt to ganger. I ettertid blir begge straffene betegnet som merkelige. Ikke fordi det ikke ble gjort noe galt, men fordi det “normalt ikke dømmes straffe for slik holding”…  Jeg tviler på at du slipper fartsbot fordi det “vanligvis ikke er fartskontroll på denne strekningen”, og på samme måte er det i fotball. Gjør du noe som er mot reglene må du regne med at det blir dømt, og heller sette det på kontoen for flaks hvis dommeren ikke ser deg. Hvis du vil være på den sikre siden får du heller la være.

Det samme gjelder for straffen som ble tatt på nytt. Reglene er klare, keeper skal stå på streken når straffen tas. At dommerene i mange tilfeller overser at keeper beveger seg ut fra streken fjerner ikke regelen fra boka. Så igjen blir det opp til keeperen. Du kan ta en sjanse og gå frem, eller du kan spille trygt og stå stille frem til ballen beveger seg.

Siden jeg først er inne på det, jeg har et par andre kjepphester når det gjelder regelbrudd som jeg mener burde vært slått ned på langt oftere;
- Mur for nært frispark: Her kunne dommerene delt ut langt flere kort, for 9,15 meter er heller unntaket enn regelen når frisparket tas.
- Innkast på feil sted: Noen spillere er i stand til å “stjele” nærmere 20 meter på et innkast.
- Drøying av tid: Når en spiller for 20 sekunder siden kunne sprinte over hele banen på jakt etter mål klarer han pokker ta å jogge av banen også.
- Ødelegge frispark: Her burde man tatt inn håndballreglene. Blåses det skal ballen legges død, og motspillerene unna. Her også er det litt fascinerende å se en spiller løpe en laang omvei for å “tilfeldig” gå akkurat foran ballen når et kjapt frispark skal tas.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ble strengt tatt ikke så overrasket første gangen jeg så at Alex Ferguson mfl. mente at dommere fra de små ligaene ikke holdt nødvendig nivå for Champions League/EM/VM. Diskusjonen har vært oppe før, og vil nok komme opp igjen.

Det interessante, for min del, er to ting. Først fordi denne diskusjonen dukker opp omtrent hver gang en dommer fra en av de små ligaene (landene) gjør en tabbe. Da er forklaringen enkel, nivået de dømmer til vanlig er for svakt, tempoet er for lavt og generelt er det bare engelske, tyske, italienske og spanske dommere som kan noe. Selv om de samme dommerene fra disse store landene og ligaene vanligvis blir skjelt ut i hver bidige runde i sin hjemlige liga. Av en eller annen grunn har man, når en dommer fra en liten liga bommer, en tendens til å glemme feilene dommerene fra de store ligaene gjør. Hvis vi tar et lite tilbakeblikk på historien viser det seg at Øvrebø strengt tatt har gjort en feil, nemlig offsidemålet til Bayern Munchen. I Chelsea – Barcelona var det nok mye å være uenig i, hvis du er Chelsea-supporter, men det var få feil. Samtlige handssituasjoner lå i det etterhvert så famøse grenselandet for ball-søker-hånd, og Øvrebø holdt i hvert fall en konsekvent linje. Så kan vi jo ta en dommer fra en stor liga, selveste Graham Poll. Mr Poll var lenge ansett som en av de beste dommerene i England, i følge Sir Alex da en av verdens beste dommere og en av få som var i stand til å dømme Champions League. Mens Øvrebø overså en offside klarte Poll å gi tre gule kort til en spiller. Ikke bare er dette en avgjørelse hvor dommeren både kan tenke seg om og har notater å støtte seg til, det er i tillegg en formell feil. Det er et skille i regelverket mellom dommerens avgjørelser og formaliteter. En avgjørelse kan man sutre over, men det er lite å få gjort. En formell feil derimot kan gi grunnlag for omkamp eller omspill av tiden som gjensto etter feilen.  Med andre ord, store dommere gjør større feil…

Og ironisk nok, mannen som mener Øvrebø ikke hører hjemme i Champions League, Sir Alex, er også den største kritikeren av sine hjemlige dommere. Strengt tatt har han vel konkludert med at ingen dommere i Premier League holder nødvendig nivå, med ett unntak. Den som burde dømt alle (Manchester Uniteds) Premier League kamper, og som alltid ville sørget for et (for Manchester United) rettferdig resultat er, trommelomm, Sir Alex Ferguson. Til å lede et lag som har ligget høyt på lista over antall gule og røde kort de siste 20 åra, og som også har den strengeste utestengelsen i Premier League (Eric Cantona) er det godt gjort når han presterer å si at hans lag aldri gjør noe galt… Men naturlig nok, samtlige dommere er jo imbesile, og egentlig hadde vel det greieste vært hvis man kuttet ut dommeren i alle Manchester Uniteds kamper, og deretter spilte til MU ledet. Da kunne kampen avsluttes med det, i følge Sir Alex, eneste rette resultatet. Evt. uenigheter om frispark ol. kunne avgjøres av Sir Alex, han er jo tross alt den eneste som klarer å se den rette avgjørelsen. Også dersom han skulle befinne seg på do i det situasjonen oppsto…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Renta stiger, men det gjør jaggu boligprisene også. Blandt annet takket være innfridd og forventet lønnsøkning blandt store deler av befolkningen. Og, som alltid, det er de mest populære områdene hvor prisene stiger mest. Naturlig nok, siden et populært område tiltrekker seg flere interessenter som er villige til å betale mer.

Noen betaler faktisk mer enn de strengt tatt har råd til, om ikke i dag så etter at renten har blitt hevet noen hakk til. Nye borettslag har en tendens til å komme litt ekstra ille ut i tider med stigende rente, da mange beregner sine kostnader basert på fellesgjelden når de kjøper. At det kan ta et år før de flytter inn og skal begynne betalingen går desverre mange hus forbi. Dermed er budsjettet allerede i ferd med å sprekke før de egentlig har begynt å betale på lånet.

Litt færre havner i denne situasjonen når de kjøper selveier, siden banken har litt flere ord med i laget her. Allikevel, med trygge jobber og forventninger om stabile inntekter lar bankene folk få låne. Advarsler om forventet renteøkning hjelper iblandt, men går du fra bank til bank en stund er sjansen stor for å få det som du vil til slutt.

Men, det var ikke lån og renteutgifter jeg skulle skrive om. Det er boligprisene, eller for å være helt presis, folks ønsketenkning om boligprisene. Som sagt, boligprisene stiger. Og de stiger ekstra mye der folk helst vil bo, som i Oslo. Litt mindre på Romsås, litt mere på Frogner. Og siden folk gjerne vil bo på Frogner er de også villige til å betale litt mer. Akkurat som du er villig til å betale litt mer for brødet du liker enn for brødet du bare synes er helt greit.

Når man kjøper "bruktbolig" bestemmes prisen av hva folk er villige til å betale. Dette gjelder egentlig alle varer, selger ønsker tross alt å tjene best mulig. (Dette er noe forenklet, i enkelte tilfeller lønner det seg å selge billig, men da selger man vanligvis flere varer og bruker de billige til å selge de dyre) Med ytterst få unntak ønsker en boligselger å få igjen mest mulig for boligen sin, for å få mest mulig å kjøpe en ny for. Det er med andre ord ikke selger som bestemmer prisen, det er kjøper.

Allikevel er det lett å mene at boligprisene er blitt for høye. At vi ikke har råd til å kjøpe bolig. Helt hvordan man får grunnlag for dette er vanskelig å si. All den tid boligene blir solgt kan umulig prisen være for høy. For hvis ingen har råd til å kjøpe boligen, da vil den ikke bli solgt. Problemet er for de fleste at prisen er for høy for dem, der de vil bo. Jeg skal gjerne bli med på at prisen på Majorstuen, nært Bogstadveien, er for høy. For meg. Jeg har ikke råd til å kjøpe 120m2 med tre soverom, parkering og balkong. På Rommen ville jeg nok hatt råd, men der er utvalget dårlig. Dessuten vil jeg ikke bo der, jeg vil bo på Majorstua, nær Bogstadveien.

Så hva skal man gjøre? De fleste som klager mener at "noen" må gjøre noe, "noen" er gjerne staten eller meglerene. Det eneste jeg savner er fornuftig argumentasjon for hva de skal gjøre? Meglerene kan gi lavere takst, men det er ikke særlig moralsk, og hvor mye man har lyst og råd til å betale er ikke så veldig avhengig av taksten, men av boligen. De kan kanskje prøve å ikke presse prisen, eventuellt gjøre leiligheten mindre attraktiv. Det er svindel. De blir tross alt betalt for å hjelpe selger med å få mest mulig for leiligheten sin. Bankene kan bli litt gjerrigere, men det hjelper egentlig ikke så mye, annet enn å gjøre fremtiden litt lysere for boligkjøpere som idag låner til over pipa. (Prinsippet vil være det samme som om alle penger i norge fikk en ekstra null, 1 krone ble 10 osv. Det samme ville umiddelbart skje med prisene, og forskjellen ville være at en flaske cola kostet 110 istedet for 11 kroner).

Så er det myndighetene, enkelte mener at de må ta grep. Igjen er jeg litt usikker på hva man er ute etter. Skal myndighetene bestemme prisen? Som jeg har sagt før, det vil føre til sammenligninger med regimer vi helst vil ungå å bli sammenlignet med. Enkelte steder ville det nok hatt en virkning, ved at spekulasjon blir borte og eiermassen mer stabil. Egentlig ville nok eiermassen blitt mer stabil overalt, fordi det ikke lenger ville være noe særlig å tjene på å flytte. I dag har man enkelte som flytter fra et populært område til et mindre populært, fordi de synes økningen i størrelse eller standard på boligen er verdt området. Dette ville nok fortsatt forekommet. Men for de andre ville det bli vanskeligere å flytte, og dermed ville man i større grad bli boende. Skal man først selge vil det bli relativt tilfeldig hvem som får boligen, det må jo trekkes lodd eller lignende når man ikke kan by. Antagelig ville det bare bli andre, kreative måter å avgjøre det på. For eksempel ved at interiøret kommer "ved siden". Og om dette ville føre til flere boliger er vel heller tvilsomt, hvis ingen flytter blir det lite ledig. Og hvis man ikke kan tjene penger er det lite interessant å bygge…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter Åslaug Hagas (idiot)utspill om lokaliseringen av OL 2018 kan man igjen stille spørsmål om venstresiden, særlig Sp og SV, egentlig skjønner noe som helst om å være statsråd.

Kristin Halvorsen gikk på en blemme tidlig i perioden da hun uttalte seg om SVs boikott av Israel. Er du statsråd, så er du statsråd. Hele tiden. Halvorsen ønsket å være "bare SV-leder" da hun utalte seg, og dundre meg klarte ikke Haga å si noe lignende. Alle måtte jo forstå at det ikke var som statsråd og regjeringsmedlem hun uttalte seg, siden det sto i Sps program at de vil ha OL til Tromsø. Dette var noe hun bare mente som leder av Sp. Jeg lurer litt på om dette fortsatt vil gjelde når saken kommer til regjeringen. Vil Sp stemme Tromsø uansett hva idretten mener? Haga ville helst ikke si noe om dette, men vi vet jo at SV og Sp raslet med sablene under sist EU-avstemmning, og truet med å stemme nei uansett.

På den annen side, så er jo Haga (og de fleste andre i regjeringen) alltid statsråder når de er ute og reiser. Flyr de på partimøter er det som statsråd, for en statsråd er alltid på jobb. Heter det da. Så jeg lurer på, her om dagen når du støttet OL i Tromsø, var det da staten eller partiet som betalte lunsjen din?

Det kan jo bli interessant til slutt, når regjeringen har bestemt seg. Spesielt hvis det blir Tromsø. For med de akutte anfallene av mistet dømmekraft som enkelte regjeringsmedlemmer har så klarer antagelig en av dem å si at det ville blitt Tromsø uansett, slik at Oslo og Trondheim kan kreve tilbake alt de har brukt på søknader og forarbeid. Samt at de deler ut enda litt gratis stemmeflukt til de borgerlige.

PS. Jeg tror faktisk OL i Tromsø kan bli bra jeg…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I kjølvannet av det de aller fleste ser på som en storartet ide, å slå sammen Statoil og Hydros oljedivisjon, er det en sak som engasjerer mer enn resten. Hva skal barnet hete? Særlig etter det ble antydet en pris på flere milliarder for å etablere og innarbeide et nytt navn har mange fått blod på tann. Desverre er det som vanlig slik at mannen i gata ofte utaler seg på særs sviktende grunnlag.

Man kan si mye om lederene bak fusjonsplanene, Lund og Reiten, men å legge all skyld og ansvar på disse to, særlig Reiten, blir nok å gi dem mer makt enn de har. Det er flere medlemmer i styrene som har godkjent fusjonsavtalen, og inntil videre har også eierene akseptert den. Det har ikke blitt fremstilt krav om ekstraordinær generalforsamling i noe selskap. En slik generalforsamling er nettopp eierenes verktøy for å kunne dra i tømmene når de mener at styret er på ville veier.

At Statoil er et velkjent navn er på det rene, og det er også klart at et navnebytte vil kreve ressurser. Samtidig er det problemer forbundet med å beholde navnet. Spesielt signalet som sendes om at Hydro har blitt en del av Statoil. Dette kan nok være i meste laget for Hydros eiere, hvor mange også vil bli med inn i det nye selskapet. Også assosiasjonene til olje og stat kan være noe ugreie i dagens samfunn. Ser man seg rundt er det snart ikke ett eneste selskap igjen som heter oil, og det nye selskapet vil vel satse like så mye på gass og annen teknologi.

Å ta med seg Hydro-navnet videre er enda mer problematisk. Statoil-Hydro (eller omvendt) vil være i tråd med mange andre fusjoner innen bransjen, men da har man slått sammen begge selskapene i sin helhet. Samt at de stort sett har vært rene energiselskaper. Hydro er nok mer kjent for gjødsel og aluminium, og siden aluminiumsbiten fortsatt skal hete Hydro vil ett sammensatt navn skape forvirring om hva selskapet egentlig heter.

Så kommer manges "trumfkort". Det er jo "vi" som eier selskapene, det er "våre skattepenger" som vil brukes på å endre navn. Og staten, altså "oss", bør derfor ta ansvar og gi klar beskjed om at navnet skal være Statoil. Desverre er det ikke slik. Selv om staten er oss er ikke vi eierene, rett og slett fordi staten ikke er eieren. Staten eier Statoil, i det minste snaue 70%, og kan instruere styret her. Men staten eier ikke Hydro, ikke nok. Statens eierandel i Hydro er i underkant av 45%, og dette er ikke nok til å gjøre annet enn å si at vi ønsker Statoil som navn. Så må de bare håpe at nærmere 20% av de andre eierene er enige. I motsatt fall er det slik at flertallet av Hydros eiere ikke ønsker Statoil, men et nytt navn.

Alt i alt er det ikke Lund og Reiten som må "ta til vettet", ei heller staten. Det er 20% av Hydros andre eiere som må overbevises om at det er bedre å beholde Statoil som navn på det nye selskapet. Og sålangt ser det ikke ut som om de synes det er en særlig god ide.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

så er håndball-em i gang, og som den sportsidiot jeg er prøver jeg selvfølgelig å få med meg flest mulig kamper. i går ble det norges utklassing av slovenia, etterfulgt av danmark-frankrike. selv om danmark ledet store deler av kampen var de aldri i nærheten av noe som kan kalles gulltakter, og med 5-1 tap de siste fire minuttene var det ikke mye som lignet på de gamle storlagene som avgjorde så mange kamper på slutten.

og man kan jo begynne å lure litt, hva som egentlig har skjedd med danskene? forrige em gikk såvidt det var nesten helt frem, men det var jevne kamper hele veien. i vm var det samme leksa, men der ble det bråstopp i semifinalen. i begge mesterskapene ble det jevne kamper med knappe tomåls-seire, og stort sett var det veteranene som sto frem. nå er det nesten ingen veteraner igjen, og nye stjerneskudd så vi lite til i går. selv om fruelund forsøkte ble det så alt for lite, spesielt når høyresiden var mest til pynt. dette så man særlig når frankrike var en spiller mindre, de forskjøv ganske enkelt en posisjon mot sin høyreside, og fortsatte som om ingenting var hent. mens norge derimot har et lag som ikke er så mye eldre enn danskenes, og hvor nye spillere stadig kommer opp.

dette blir jo enda merkeligere når man ser trenere, ledere og eksperter som frykter for spillereksporten fra norge. de er redd for at når de beste forsvinner synker nivået på ligaen, og de nestbeste når ikke opp. med denne logikken burde jo danskene feiet over det meste av motstand. de har i dag en av verdens absolutt beste ligaer, med landslagsspillere i nesten hver eneste klubb. likevel er landslaget en skygge av seg selv, og jeg må innrømme at jeg ikke så noe som tydet på at dette bare var en rusten åpning i går.

min teori er at danskene har fått en liga som er så god at det ikke er plass til de nestbeste. de unge, håpefulle blir henvist til lavere divisjoner, mens toppligaen fylles opp av utenlandske stjerner. den norske ligaen derimot er yngleplass for talenter. fremdeles kommer mange av toppspillerene hjem på tampen av karrieren, med et båtlass verdt av erfaring. på klubblagene får talentene spise av lasset så mye de vil, og den dagen stjernestatusen er klar setter de kursen for danmark så nye talenter kan slippe til.

skal man tenke på det beste for norsk håndball er ikke utfordringen til norske klubber å holde på stjernene, bare å holde dem lenge nok. få dem opp på et nivå der de kan bidra i europacuper nok til at norske lag henger med, og send dem ut. på denne måten vil den norske ligaen være god nok til at enkeltlag kan gjøre det i europa, men samtidig ha plass til talentene. når de så kommer til danmark, eller andre toppligaer, vil de få anledning til å utvikle seg sammen med verdens beste spillere uten at det går på bekostning av unge, norske, spillere. etterpå kommer de hjem igjen, og slik får vi den sunne miksen av erfaring og ungdommelig  mot.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende